|
Av alle norske oppfinnelser er ostehøvelen den mest profilerte. Møbelsnekkeren Thor Bjørklund (1889-1975) fikk patent 27. februar 1925. To år senere startet han verdens første og Norges eneste ostehøvelfabrikk i Lillehammer, Thor Bjørklund & Sønner. 28. september 2009 var selskapet så hardt rammet av finanskrisen at styret gikk til skifteretten. Etter 82 års drift var konkursen et faktum.
– Mange mente at det ikke var gode nok grunner til å slå bedriften konkurs, at det var grunnlag for å drive bedriften videre. Det fantes penger igjen etter konkursen, sier driftssjef Bjørn Myhre.
Mange ville kjøpe
Bobestyreren drev fabrikken videre etter konkursen, og produksjonen har pågått uten stopp hele tiden. Flere interessenter meldte seg med ønske om å kjøpe boet. Mange av disse ville flytte produksjonen ut av landet, ifølge Myhre.
Til slutt vant den lokale attføringsbedriften Giax (Gudbrandsdal Industrier AS) budrundene. De har ingen planer om å flagge ut ostehøvelen. Familien Bjørklund er nå helt ute av bedriften, og eier kun eiendommen i Lillehammer hvor fabrikken har holdt til frem til i vår. Det nye navnet på bedriften er Giax avd Bjørklund.
– Vi flytter produksjonen til Ringebu i løpet av våren. Der har Giax produksjon fra før, forteller Myhre, som fortsetter i jobben som driftssjef.
Giax har fire produksjonssteder totalt i Gudbrandsdalen. Hovedkontoret ligger på Ringebu, avdelinger fins i Lom, på Otta og på Dombås. I Lom og Ringebu er det mekanisk produksjon av blant annet teltrammer, på Dombås og Otta er det bearbeiding av tre til porter, dører og vinduer.
Fortsetter som før
Ingen oppgradering av produksjonsutstyret er planlagt i forbindelse med flyttingen. Fabrikken kjører videre med det utstyret de har. Dette er delvis automatisert, men fortsatt er det mye manuelt arbeid. Fabrikken hadde 14 heltidsansatte før konkursen. I dag er det 12. Lønnskostnadene holdes lave gjennom samarbeid med kommunale aktivitetssenter.
Thor Bjørklunds prototyp bestod av blad med egg, tange (mellomstykke), stift og skaft, og slik er det med dagens ostehøvel også. Produksjonsprinsippet er det samme som for 82 år siden. Fabrikken kjøper inn stål på rull i ulike rustfrie kvaliteter fra Frankrike og Tyskland. Fra metallet klippes deler som sveises sammen, slipes, bearbeides, overflatebehandles, preges, og påmonteres skaft. Skaft av bøk lages fra hel tre, mens plastskaft kjøpes inn ferdige til montering. Høvler med stålskaft fins også.
På det meste, for ti år siden, fremstilte ostehøvelfabrikken rundt 1,5 millioner produkter i året. I 2009 var det nede i cirka 500 000.
– Vi opplever en økende etterspørsel nå, forteller Myhre.
Halvparten av ostehøvlene blir eksportert, mest til Nederland. Av det som selges i Norge er går en stor del til gaveartikler. Omsetningen vil i år lande på omkring 15 millioner kroner.
| 
