Etter at utslippene i Mexicogolfen startet ble Kallak Torvstrøfabrikk, en bitteliten bedrift langt ute på landet i Indre Østfold, sterkt eksponert på Discovery Channel i et 55 sekunder lang innslag. Det har ført til en en flom av henvendelser fra flere deler av verden. Alle er interessert i en torvabsorbent som kan suge opp oljesøl fra vann mer effektivt enn andre absorbenter.

 

– Torven vår kunne helt klart vært effektiv i Mexicogolfen. Det er helt utrolig hvordan interessen har økt etter fjernsynsinnslaget. Jeg har fått telefoner og e-poster fra Afrika, India, USA og flere andre land, sier fabrikkeier Ragnar Kallak.

 

 

Selv om den internasjonale interessen er stor for tiden, kjører Kallak forsiktig i svingene. Torven er så vidt ferdig utviklet til et kommersielt produkt, og i første omgang skal de etablere seg på det norske markedet. Nå er Kallak i ferd med å få tilgang til et stort salgsnett med over 100 utsalgssteder i Norge gjennom en forhandleravtale.

 

– Vi får følge opp i Norge først. Men så skal vi gå til utlandet, og vi begynner med nabolandene. I fjor hadde vi stor suksess med en vellykket demonstrasjon på en svensk-norsk handelstreff på universitetet i Karlstad i Sverige. Reaksjonene var langt i overkant av det vi hadde ventet oss, sier markedssjef Gunnar Andersen.

 

Mulighetene for å lykkes er store, tror Andersen og Kallak, særlig siden forbruket av torvabsorbenter er økende

 

– Det brukes lite nå i forhold til hva det kan gjøre. Vårt torvstrø er i ferd med å bli akseptert av det norske kystverket, og det betyr mye. Dessuten er den minst like god som de beste av de andre produktene på markedet, den er rimelig, og den er norsk, slår Andersen fast.

 

 

Torveventyret begynte med at en rørlegger kontaktet Kallak Torvstrøfabrikk i 2005 fordi han hadde sølt noe væske på gulvet i en kjeller.

 

– Det viste seg at torven var veldig effektivt, og da fikk vi straks en del ideer. Vi ringte rundt, blant annet til firma som drev med sanering av dieseltanker. Veolia Miljø fattet raskt interesse. Da vi deltok på en på en miljømesse på Fagerstrand i 2006 fikk vi en aha-opplevelse. Besøkeren fikk se at torvstrøet virker som merra den blinde, og fagfolk reagerte med å få bakoversveis, forteller Andersen.

 

– Vi skjønte snart at vi måtte dra inn fagfolk utenfra for å få troverdighet og kvalitetssikre produktets egenskaper. Derfor tok vi kontakt med Sintef i 2007. De gjorde en del forsøk med forskjellige væsker og laget en rapport som viser at det i de fleste tilfeller virker like bra som eller bedre enn eksisterende produkter på markedet, skyter Kallak inn.

 

Med Veolia og Sintef med på laget og en positiv rapport å vise til, opplevde Kallak at de kom inn i de innerste kretsene hos de store bedriftene. De ble tatt på alvor, blant annet av Statoil Mongstad og av brannvesenet.

 

Kallak satte så i gang med å videreutvikle produktet sammen med Sintef, og med Veolia miljø og Innovasjon Norge med på laget.

 

– I utgangspunktet kan torven ta opp mer olje jo mindre fuktighet det er i den, men det fins andre måter å oppnå samme opptak på. Det krever mye energi å tørke torven. Vi går i stedet så nært naturen som mulig for å oppnå så lite energibruk som mulig i tørkeprosessen, med kun bruk av naturen og naturlige midler. Du kan si det er naturens egen high-tech, sier Ragnar Kallak.

 

Det er alt Kallak og Andersen er villig til å si om sin lille bedriftshemmelighet. Energibesparelsen med deres metode skal gjøre kallaktorven konkurransekraftig prismessig i konkurranse med andre bark- og torvbaserte produkter. Den store fordelen med torvbaserte aborbenter i forhold til andre typer, slik som bark, er at den er hydrofob, det vil si vannavvisende, og at den har kapillarrør som oljen suges opp i. Det vil si at overflaten forblir tørr selv om mye olje er sugd opp.

 

– Oljen blir pakket inn og uklebriggjort. Dermed kan torven brukes til å verne oljeflak før de når land. En annen fordel er at torven vår flyter på vannet uten å synke i svært lang tid. Andre torvabsorbenter suger til seg vann mye fortere, og synker. Dessuten skiller vår torv olje fra vann, sier Gunnar Andersen.

 

 

Kallak Torvstrøfabrikk hadde leveranser til opprydningen etter Full City-havariet, hvor absorbenten deres ble brukt sammen med bark til å ta opp oljesøl på land. I den forbindelse ble pressen oppmerksom på Kallak, noe som resulterte i en del medieomtale. NRK Østfold lagde sommeren 2009 et innslag om bedriften, og det var dette som ble vist på Discovery Channel 6. mai i år.

 

– Produktet vårt taler for seg selv. Stort sett all væske som inneholder hydrokarboner kan tas opp på land og til vanns. Det kan være flybensin, brannslukkingsskum, hydraulikkolje, matolje, bensin, glykol og mye mer, ramser Andersen opp.

 

Det innebærer at torven er anvendelig til opprydning etter for eksempel ulykker på veiene, brannslukking, og søl fra anleggsmaskiner og kaianlegg.