Det er greit nok at pengepotten til forskning økes med 1,7 milliarder kroner til 22,5 milliarder. Rammevilkårene for utvikling av ny, fornybar energi er likevel fortsatt for dårlige sammenlignet med land som Spania, Storbritannia og Tyskland.

 

Pengene som Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet skal dele ut kan se mye ut på papiret, men er egentlig for småpenger å regne i den store sammenhengen. At totalpotten øker er hyggelig, men ikke fullt så imponerende når du ser hvor liten den var i utgangspunktet.

 

Men det verste med statsbudsjettet er at det bare blir lovet 5600 nye studieplasser neste år. Regjeringen anslår selv at behovet ligger på 80 000 nye studieplasser de neste fem årene. Hvis denne miserable økningstakten fortsetter de fem kommende årene, vil det fortsatt mangle 53 000 studieplasser. 53 000! I tillegg får vår viktigste utdanningsinstitusjon for teknologer, NTNU, redusert budsjettet for 2010.

 

Norge skal overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 prosent, kutte utslipp til 40 prosent av 1990-nivået innen 2020, og være karbonnøytrale innen 2030. Ambisiøse mål, med tanke på at utslipp av drivhusgasser fortsatte å stige gjennom forrige regjeringsperiode. For å få til dette, må vi utvikle ny teknologi til fangst og lagring av CO₂, energieffektivisering og fornybar energi – både ”gammeldags” vannkraft og de ”nye” typene som vind-, sol-, bølge- og saltkraft.

 

Til det trengs det mye penger. Ikke bare fra myndighetene, men også fra industrien selv. Men det behøves også kompetanse, og ikke så rent lite heller. Grunnlaget for all teknologiutvikling er kunnskap og kompetanse. Penger hjelper lite hvis det ikke fins folk som vet hvordan de skal brukes.

 

Statsbudsjettet som er lagt frem gir skinn av at Norge mener alvor, at vi vil bidra til å få ned egne utslipp, at oljenasjonen skal bli mindre avhengig av inntekter fra fossile energikilder, at vi vil bygge opp ny eksportrettet virksomhet innen grønn teknologi. La dere ikke lure.